Brev fra din kjære kone - som ikke har ADHD
June 17, 2008
Tanker og handlinger er ikke like tilfredsstillende: Det er mulig at du tenker mye på meg, men når du er borte i din egen verden eller er distrahert av noe, så er det ikke mulig for meg å vite det. For meg føles det som om du nesten aldri tenker på meg. Det gjør meg trist. I fremtiden, kan du bruke noen sekunder på å vise meg ved handling, ikke tanker, at du tenker på meg? Et lite kyss, et “Jeg elsker deg” eller andre handlinger vil bety mye for meg.
Jeg liker ikke å være en masekjerring, men vet ikke om en mer effektiv måte å få oppmerksomhet fra deg på: Mennesker med ADD er ofte tilfreds med å være i sin egen verden. Det er greit en del av tiden, men hvis jeg ønsket å være fullstendig ignorert så hadde jeg ikke giftet meg. I løpet av årene så har jeg lært at den enkleste (merk deg at jeg ikke sier “beste”) måten å få oppmerksomhet fra deg på er å gå helt opp i ansiktet ditt og mase eller kjefte. Jeg er sikker på at du ikke liker dette, og det gjør ikke jeg heller. La meg stoppe dette mønsteret ved å vise meg et tegn vi kan være enige om. Når jeg virkelig trenger din oppmerksomhet, så kan jeg bruke dette tegnet og du går med på å slutte med hva-nå-du-holder-på-med og følger med på det jeg sier. Jeg lover at jeg ikke skal misbruke dette - og vi kommer til å få det så mye bedre!
Jeg elsker deg masse, men lurer på om du elsker meg: Mennesker uten ADD trenger positive, fysiske bekreftelser. Jeg vil gjerne tro at du elsker meg, men når du blir distrahert av stort sett alt unntat meg, så er det vanskelig å tro at jeg er høyt prioritert. Hvorfor skulle en bil, en datamaskin eller et spill være viktigere enn meg? Uansett hvor mye jeg forsøker å ikke ta det personlig, så hender det at jeg ikke får det til. Jeg trenger tid, hver uke, hvor du bare fokuserer på meg - ingenting annet. Gjennom dette vil du vise meg at du elsker meg, og vil få meg til å føle meg bedre og mer lykkelig. La oss sette oss ned nå og sette av tid på timeplanene våre til hverandre-tid.
Jeg vil gjerne vise deg min kjærlighet, men sinnet mitt kommer i veien: Jeg elsker deg. Masse. Jeg ser for meg en fremtid hvor du har jobbet med noen av ADD-symptomene dine - og jeg har jobbet med mine negative reaksjoner til dem - slik at vi kan ha det gøy sammen igjen. Men vi må jobbe sammen om dette, ikke slåss mot hverandre. Det er for mye sinne og frustrasjon på begge sider akkurat nå. Kan vi jobbe sammen? Vær så snill?
Jeg jobber virkelig hardt med forholdet vårt, men av og til kjenner jeg på fortvilelse fordi det ikke virker som om du også gjør det: Jeg ber deg ikke om å møte meg nøyaktig på midten, men av og til fortviler jeg fordi vi aldri møtes i det hele tatt! Jeg trenger oppmerksomhet, og en form for oppmerksomhet er at du tar mine behov såpass alvorlig at du gjør en innsats i min retning. Dette går tilbake til “tanker og handlinger er ikke det samme”-konseptet. Jeg vil være lykkelig rundt deg (og du ønsker at jeg skal være lykkelig - alt er så mye enklere da!) men det er vanskelig å alltid forsøke uten å se gjensidig handling. Kan vi bli enige om en ting som du vil jobbe med for meg og sette opp en plan for hvordan det skal skje? Da vil jeg føle meg mer lykkelig, som vil gjøre meg mer lykkelig, som vil være til gjensidig glede.
Vi har begge våre sterke og svake sider: Du tenker kanskje at alt jeg gjør er å fortelle deg hva du gjør feil, og at dette betyr at jeg tror jeg er perfekt. Jeg beklager at jeg maser, og jeg tror ikke at jeg er perfekt (masingen er bevis på det!). La oss annerkjenne at vi begger er mennesker, og dermed ikke er perfekte, og sette opp en plan for å få gjort tingene en eller begge av oss ikke er så gode til. Løsninger kan være å bytte på hvem som gjør en ting, eller å leie andre til å gjøre det.
Jeg beklager at jeg er sint: Jeg hater å føle meg sint hele tiden. Det begynner virkelig å få meg til å mislike meg selv, faktisk. Jeg forstår hvorfor jeg føler meg sint - forholdet vårt går ikke den retningen jeg trodde det skulle gå. Du er sikkert sint på grunn av dette, også. Jeg vil gjerne jobbe meg gjennom sinnet mitt - og å få deg til å innrømme og jobbe med - ditt. Dette innebærer atferdsendring hos oss begge, og kanskje profesjonell hjelp, men la oss gjøre det til et felles mål å jobbe med det for vår (ikke-sinte og potensielt fantastiske) fremtid. Et skritt i riktig retning vil være for meg å lære å akseptere mitt tidligere sinne, tilgi meg selv, og gå videre. Er det noe du også kan gjøre?
Jeg vil ha det gøy! Hva skjedde med dagene hvor vi elsket å være sammen hele tiden? Livet vårt er for seriøst og sint akkurat nå. La oss sette av tid til å gjøre noe morsomt sammen (og skaffe en barnevakt hvis vi trenger det). Jo sprøere og jo lengre borte fra hverdagen, jo bedre!
Jeg vil at du skal ville ha meg: Vi har problemer nå, som kanskje påvirker sexlivet vårt, men jeg savner virkelig dagene da sex var gøy, opphissende, og jeg følte meg elsket og trygg med deg. Jeg vil at du skal ville ha meg seksuelt. Når vi har kvittet oss med noe av sinnet, og jeg er mer sikker på at du kan vise at du elsker meg, kan vi sammen finne tilbake til det vi hadde? Det vil jeg virkelig. Kanskje kan vi starte med små kjærtegn - eller kanskje vi bare skal ha fantastisk sex - akkurat nå!
Oversatt av Håkon Rian Ueland
Hentet fra ADHDmarriage.com
Comments
Got something to say?
You must be logged in to post a comment.
